Jeg klarer meg alene, slik jeg alltid har gjort
Jeg har lært meg å bære handleposer, minner, ensomhet både hver for seg og samtidig
Jeg pumper følelsesjern på tomt hjerte til smilemusklene verker og latterkrampen tar meg
Jeg klapper meg selv på skulderen og sier “jeg er stolt av deg”
Noen ganger tror jeg til og med på det
Det hender at folk sier “Så sterk du er” uten å forstå at det er fordi jeg må
Men aller helst vil jeg av og til få lov til å være svak
Jeg klarer meg alene; jeg skulle bare ønske at jeg slapp